Apper som feiler

De har bedt meg om å snakke om appene som feilet og om hvor de egentlig ble av. Jeg vet ikke helt hvorfor, og om bare noen få minutter synes sannsynligvis dere også det er veldig rart at de ba meg om å snakke om dette. Men jeg ser av programmet at dere har hørt mange gode foredrag idag, og rett etter meg kommer Beathe Due. Det tror jeg blir skikkelig bra. Så tenk på dette som et hvileskjær. Lukk øynene litt, og drøm deg bort til sommer og svaberg og måkeskrik, så skal jeg stå her og prate litt så lenge.

Jeg heter altså Eivind Lund, og jeg jobber med digital strategi og innholdsrådgivning i Netlife Research. Vi lager noen ganger apper for kundene våre, men først og fremst hjelper vi dem med å lage websider, og sånt kan jeg altså litt om. Jeg har vært webredaktør i Telenor og i Norad, også har jeg jobbet med å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger i Statens vegvesen. Vi lagde til og med en app, en som heter Bil og henger. Den feilet heldigvis ikke, og jeg vet godt  hvor den ble av. Den ble av på mobilene til innmari mange folk, gjorde den. Mye tyder på at mange av dem bruker den litt, til og med. Den er ikke noen Wordfeud-killer, liksom, men den er grei til sitt bruk.

Men vi skal jo ikke snakke om noe hyggelig. Vi skal snakke om det som gikk galt. Hadde jeg vært akademiker, ville jeg nå ha brukt litt tid på å drøfte hvordan man egentlig bør definere nederlag og suksess når man snakker om apper. Heldigvis for dere er jeg ikke det, og for å gjøre det veldig enkelt for meg selv har jeg bestemt at apper som feiler, det er de appene som jeg personlig synes er teite, enten fordi de er basert på en veldig dårlig idé, eller fordi de er lagd skikkelig dårlig, selv om ideen er ok, eller som har noe ved seg som det er umulig å ikke le litt av, selv om appen i seg selv er grei nok.

Det første jeg fant ut da jeg begynte å undersøke dette, var at det siste spørsmålet, altså det med hvor appene ble av, det er det ingen som vet svaret på. Mye tyder på at de ligger og støver ned på hyllene innerst nederst i appbutikkene. Men det mest interessante er jo ikke hvor appene ble av. Det mest interessante er hvorfor de ble TIL, og hvorfor det gikk så galt.

Akkurat nå, og med akkurat nå mener jeg tidsrommet fra sånn cirka for tre år siden og i kanskje et par år til, har vi nemlig et sånt finfint tidsvindu av gylne muligheter til å gjøre utrolig teite ting bare fordi vi kan. Akkurat sånn som det var på internett for noen litt flere år siden, og som vi fortsatt sliter med konsekvensene av.

“Hva vi skal med nettsider? Nei, si det, litt sånn generell informasjon og omdømmebygging, kanskje?”. Kjempegod idé, det kommer til å funke dritbra, tror jeg. Så da legger vi bare ALL informasjonen som finnes ut på nettsidene våre. Alt om alt alle her jobber med. Alt om alt alle her veit om, i tillegg til det de jobber med. Og en god del mer.

Etter noen år begynner vi å klage på søkemotoren. Den er så treig og dårlig og finner ikke frem. Får den for få treff? Neeeii, ikke akkurat. Den får altfor mange. Så begynner vi å klage på CMSet vårt. Det er så treigt og vanskelig å bruke og det er så mange steg man må igjennom for å få publisert tekst. Og så, endelig, begynner vi å klage på selve websiden vår. Den er så uoversiktlig. Så stor. Så uprioritert. Vi finner ikke frem på den selv. Sånn kan vi jo ikke ha det. Men hva skal vi GJØRE, lurer vi på.

Og så ser vi lyset. Vi sitter der i sofaen og spiller angry birds eller wordfeud  eller noe sånt, mens vi sier sånn “mm” og “ja, jeg ser” til barna som driver på og maser om at vi skal se på noe greier de har tegna eller noe de får til eller noe sånt, og så plutselig SER vi det.

Vi må lage en app. En app med “utvalgt informasjon”. Kan Rovio, så kan vi. Det er klart at hvis noen hadde spurt direkte, så hadde vi kanskje gått med på at det er enkelte forskjeller på et finsk spillfirma og et norsk direktorat, eller på en ung fyr i Trondheim og en gammel kommune i Østfold, men det er ingen som spør.

Dessuten tror vi apper er kommet for å bli, og sånne folk som stiller kritiske spørsmål til app-ideer, de er akkurat som han fyren som skrev i Dagens Næringsliv på slutten av nittitallet at internett er en flopp. De er kjempeteite. Vi gleder oss skikkelig til om noen år, når det de skriver nå går viralt og alle ler veldig lenge og hjertelig av dem.

Nå ruller app-toget. Nå er vi ustoppelige. Nå henter vi inn sånne kule, unge to-tre-mannsfirmaer, nå har vi møter med fyrer som kler seg skikkelig uformelt og nesten LIGGER på stolene og har på LUE INNE og bruker ord vi ikke skjønner, også sier vi hva vi vil ha, også er de litt sånn “njaa, oooo-keii” til ideen vår, og da blir vi litt i tvil. Vi går i tenkeboksen igjen. Var det så lurt, dette her, egentlig? Nei. Det var ikke det.

Vi valgte feil firma. Vi går til noen andre, med den strålende ideen vår. Noen ganger er det ingen sånne unge gutter med lue på inne-firmaer som vil hjelpe oss. Da går vi til noen andre. For eksempel til den vanlige IT-leverandøren vår.

“Vi lager ikke egentlig apper”, sier de kanskje. “Neivel? Men det er altså totusenogtretten, og jeg spiller masse wordfeud på mobilen, og har bussbilletten min på app, og dessuten liker barna mine kjempegodt noe som heter subway surf, og jeg vet ikke helt, men jeg må si det er litt skuffende at en moderne IT-leverandør i Norges rikeste land ikke kan gjøre såpass enkle ting som å lage en app når det er akkurat DET en av de viktigste kundene deres faktisk trenger”.

Så da lager de apper likevel. Eller én, i alle fall. Vår. Akkurat sånn som vi vil ha den. Den ble kanskje ikke så lik candy crush som vi hadde håpt, men den har generell informasjon om oss, og den er i tråd med designprofilen. Det ble riktignok dyrt, men det koster å følge med i tiden. Nå gjenstår bare lanseringen.

Vi skriver pressemelding. Vi har ikke helt detaljene på plass ennå, men vi kan dette med mediekontakt. Vi vet hvordan vi skal unngå vonde og vanskelige spørsmål. Det finnes jo en oppskrift på “hvordan få positiv og helt ukritisk presseomtale”, og det er viktig å følge den til punkt og prikke.

Jeg skal dele denne oppskriften med dere her og nå, den kan være god å ha for de av dere som ikke har råd til å kjøpe den fra First Price. Slik gjør du:

1. Bruk begrepet app i overskrift og innledning. Du kan eventuelt også si “med noen enkle tastetrykk kan du nå …” og så videre. Det gjør ikke noe om det du nå kan gjøre ikke kan GJØRES uten at du må bruke utrolig MANGE enkle tastetrykk, eller at det har gått an lenge, eller at problemet man nå får løst egentlig ikke eksisterer, journalister blir utrolig lett revet med når noe hevdes å kunne gjøres med enkle tastetrykk. De reagerer heller ikke på bruken av begrepet “tastetrykk” om apper som bare unntaksvis krever inntasting, og da på touchtastaturer, ikke taster. Vi snakker om gjengen som til stadighet bruker uttrykket “summetone” når de skriver om mobiltelefoni, og som senest i omtalen av en så altfor omtalt nokså nyutkommet biografi opererer med begrepet “lydbåndopptak”. De er lette å teknologifascinere, for å si det forsiktig. Hvis du dropper frasen “med noen enkle tastetrykk”, bør du til gjengjeld ha med frasen “rett i lomma”.

2. Si at løsningen du skal lansere vil sette stedet den er relatert til, og, hvis den ikke er relatert til et bestemt sted, Norge, “på kartet”, eventuelt at den “VIRKELIG” vil sette stedet, eventuelt Norge, på kartet. Journalister er ikke de som vil påpeke at steder er på kartet allerede, for den grunnleggende innstillingen deres er at ingenting som er gjort er gjort godt nok, følgelig er ingen steder satt godt nok på kartet ennå.

3. Si at apper er kommet for å bli og at smartphones er veldig populære. Bruk gjerne anekdotisk bevis fra din egen hverdag, eller aller helst fra journalistens.
4. Si brukervennlig. Si at det er kjempeviktig med brukervennlig.

Og vips, gratis markedsføring i lokal- og regionsavisen. Hvis vi er i posisjon til å få med oss en statsråd, får vi til og med rikspressen, si hvis vi lager for helt tilfeldig eksempel en app med informasjon om mobbing og sånn.

Ikke at jeg står her og mobber mobbeappen, altså. Eller mobbeappene, det finnes visst TO (Stavanger Aftenblads og Telenors) Begge er testet og funnet i orden av alle gode krefter, fra barneombudet og representanter for regjeringen til Redd barna og profilerte psykologer. Samtlige synes at disse appene er viktige og bra og alt sånt. Akkurat premisset om at det er helt riktig å lage en app bare for å putte informasjon i den, godtar de alle sammen. Troen på at apper virker til alt, siden ungdommer driver med apper, virker det også som de har felles.

Og for all del, altså. Jeg håper skikkelig at disse appene kommer til å bli effektive verktøy i kampen mot mobbing. Jeg VEDDER ikke på det, liksom, men jeg håper.

På samme måte som jeg håper alt det beste for pappatidappen. Dere vet, den som er lagd på initiativ fra likestillingsministeren, med utgangspunkt i følgende resonnement: “mødre er organisert i barselgrupper, men fedre er uorganiserte i sin permisjon, og i motsetning til kvinner er jo menn veldig opptatte av teknologi og smarttelefoner og sånn, så der kvinnene tar til takke med at dette organiseres ved hjelp av, hva vet vi, brev, kanskje, eller telegrammer eller noe, så er det sikkert fraværet av kul teknologi som gjør at fedrene går der mutters alene med barna sine. Og mutters alene må ingen være. Vi må lage en app.”

Takk og pris for at vi har politikere som hjelper oss i kampen mot kjønnsstereotypiene, dere.

Men. Nå er jo pengene brukt, og appen finnes. Og hvis det nå FINS pappaer som tusler rundt der og er ensomme og gjerne vil ha noen å leke med men ikke vet hvordan de skal få det til hvis ikke de kan gjøre det på ifonen sin, så er det jo helt supert at denne appen fins. Virkelig.

Jeg håper nesten det er sånn, altså. Ellers ville man jo kunne tenke at dette var sløsing med skattepenger. Nesten, da. Hvis man er en sånn kjip, smålig, kritisk sjel som ikke har skjønt at apper er kommet for å bli.

Og hvis man er sånn. Da, dere. Da tror jeg man fikk bensin på sitt indre kritikerbål her om dagen. Jeg nevnte innledningsvis at jeg har vært med på å lage app i Statens vegvesen. Og for bare å nyansere det jeg snart skal si ørlite grann, vil jeg gjerne nevne at den appen alt i alt kostet rundt tre hundre tusen å lage, har over to hundre tusen nedlastinger, og har bidratt til merkbart å redusere antallet telefoner til trafikkstasjonene, noe som igjen fører til kortere køer og mindre ventetid. Så veivesenet vet egentlig hva de driver med når det gjelder app.

Men veivesenet er ikke bare kommunikasjons- og IKT-menneskene i Oslo. Veivesenet er også en masse små og store lokale prosjekter. Som for eksempel det prosjektet som kanskje er min aller fremste favoritt i kategorien «prosjekter som du bare veit har fått navn etter en stor navnekonkurranse blant byråkrater»: Prosjektet for Spontan Samkjøring.

Det er ikke så rart om dere ikke helt griper umiddelbart hva dette dreier seg om. Men det er altså et problem at det er for mange biler på veiene i rushtrafikken, og at det er for få mennesker inni dem. En god løsning på det er jo selvsagt å putte flere folk i hver bil. Men så er det dette med at nordmenn er så reserverte. De spør ikke naboen om å få sitte på. Også er det det med at mange ikke kjenner så mange. Mange av dem har jo gått alene i hele pappapermen sin, siden de ikke hadde noen app på den tiden. Her har vi dem igjen. De ensomme mennene som bare kan reddes av teknologi.

Spontan Samkjøring er konseptet som skal gjøre noe med dette. Altså: Å få folk til å kjøre sammen til jobben SELV OM DE IKKE HADDE PLANLAGT DET. SPONTANT!

Det kan høres veldig ut som haiking, det kan det, men haiking kan være både trafikkfarlig og ubehagelig på andre måter, så derfor heter det spontan samkjøring i stedet.

Men så har det vel ikke gått helt etter planen da. For hvordan får man organisert at noen gjør noe spontant? Dette spørsmålet er nesten filosofisk i all sin kompleksitet. Men så. Teknologibransjen og Staten to the rescue. De lager en ….. APP!

Altså, det er forsåvidt endel som har lagd omtrent akkurat den appen allerede, men de er utlendinger, og derfor er det litt vanskelig for dem som prøver å få litt orden på all denne spontaniteten å få gjort endringer i de appene, så derfor har de lagd sin egen. Det ble ikke så veldig dyrt synes jeg. Det kostet bare femten millioner kroner. Jeg siterer fra oppslaget på nrk.no:

“Appen som er utvikla av Statens vegvesen heiter HentMeg, og skal føre til at fleire nyttar seg av samkøyring. Ved å bruke appen kan ein sjå om det er nokon i nærleiken som skal i same retning, og dermed køyre saman istaden for å ta to bilar.”

Det er jo ikke det at dette ikke er et aldeles strålende formål. Det er mer det at det kanskje er bittelittegranne dyrt med femten millioner for en app som strengt tatt bare lar meg registrere en bruker, legge inn en rute, og få info om det er noen jeg kan sitte på med eller noen som vil sitte på. For det er det nemlig ikke. Men samkjøringsentusiastene har tenkt på alt. De har lagd en nettside også. Hentmeg.no heter den. Der står det, på forsiden:

“Systemet er nettopp lansert, og det er derfor få brukere som er registrert. I begynnelsen kan det derfor lønne seg å avtale med en nabo eller kollega om å samkjøre.”

Jeg måtte lese det der ganske mange ganger før jeg innså at de faktisk skrev akkurat det de gjorde. Det de sier er altså at du kommer ikke til å få haik på en stund ennå, og at det er brukernes feil. Systemet er klart, det.

Når appen kommer, skal jeg selvfølgelig begynne å haike med vilt fremmede. Men sånn inntil videre, som en slags nødløsning, kan jeg jo kjøre sammen med en kollega eller nabo kanskje. Det er liksom ikke akkurat sånn det er meningen, altså, men det er bedre enn ingenting, liksom.

Jeg bare håper de sier ifra når det er nok brukere, sånn at jeg heller kan sitte på med noen andre. Naboen, som har kjørt meg til jobben siden appen ble lansert i juni, altså for over fire måneder siden, tar det sikkert ikke ille opp at jeg foretrekker det slik. Vi må jo støtte opp om appen. Og HAN kan jo bruke den til å finne noen som vil ha haik. Håper bare det går an å filtrere bort folk man allerede kjenner. Ellers kan vi jo risikere at han plukker opp MEG. Og da er vi jo like langt, bare at MED APP.

Men igjen. Jeg håper skikkelig at det snur. At det blir bedre, at det blir BRA. Jeg koser meg ikke SÅ veldig over andres ulykke, selv om jeg liker å le av idioti.

Derfor ble jeg bare LITT skuffa, da jeg oppdaget at Lillestrøm-appen, som skulle gjøre de besøkende på varemessa oppmerksomme på at det finnes en levende by bare fire hundre meter unna, så de trenger ikke å ta med seg forretningsforbindelsene sine helt til Oslo for å spise lunsj, ikke er blitt lansert ennå. Den fikk presseoppslag i Romerikes blad allerede i fjor, og alle var positive. Utenom jeg, selvfølgelig, men som vanlig var det ingen som spurte meg.

Og det er jo ikke så rart. Jeg er en gretten gammel gubbe som ikke har skjønt at apper er kommet for å bli. Jeg er så gretten og negativ, jeg, at da jeg leste gladsaken om de som har lagd en app for å bøte på den dårlige skiltingen på St. Olavs hospital i Trondheim, da begynte jeg å tenke på hvordan det ville være å komme kjørende til sykehuset med for eksempel en akutt syk datter i bilen, parkere, bære henne i armene og løpe, for så å ikke forstå hvor man skal løpe for å komme til akuttmottaket, for så å finne frem smarttelefonen sin og gå inn i appstore og finne kartappen for sykehuset for så å gå til innstillinger og åpne for nedlasting over 3g eller å finne et åpent wifinett og logge inn der og tillate at appen bruker ens egen posisjon for SÅ å få se hvilken vei man heller burde ha løpt.

Daglig leder i Trådløse Trondheim, som står bak løsningen, er sitert på følgende: “Vår største konkurrent er substitutter som informasjonstavler, papirkart og resepsjonsskranker.”

De har fått over ni millioner kroner i statsstøtte, disse her. De synes det er en god idé å erstatte “substituttene” informasjonstavler, papirkart og resepsjonsskranker, og de får med seg Innovasjon Norge og sykehusledelsen på det.

Vet dere hva substitutter som infotavler, papirkart og skranker, for ikke å snakke om skilt, har til felles? De krever ikke at hver enkelt bruker installerer dem. De har ikke nedetid. De stiller ikke krav til teknisk utstyr hos den som skal finne frem. De er utrolig raske. Og så, det viktigste av alt: De virker. Utformet riktig virker de perfekt.

Det er ikke noe galt med appen de har lagd i seg selv, det finnes en masse gode grunner til å lage en egen kartapp for akkurat det området der. Men det er noe grunnleggende galt med innsalget, og med resonnementet til daglig leder i Trådløse Trondheim, og med at sykehusledelsen tilsynelatende nå tror at de ikke trenger å fikse problemet mangelfull og uklar skilting, siden det nå finnes en app, og apper er kommet for å bli.  Skilt virker. Apper kan også vise folk vei, men ikke de samme folkene i de samme situasjonene.

Og her er vi ved kjernen. Det er nemlig ikke appene som feiler. Appene bare finnes, de. Det er ikke engang sånn at det alltid er ideene det er noe galt med, eller de som lagde den som har skylda.

De som feiler, og dette synes jeg faktisk er litt alvorlig, det er de ledergruppene, de styrene, de kommunikasjonsavdelingene, som er mer interessert i å lage apper som viser at de er moderne, enn i å finne ut hva brukerne eller kundene deres trenger, og SÅ ta stilling til hvilket verktøy man skal bruke for å få det til. Det er ikke greit å bruke skattepenger eller sløse bort markedsføringsbudsjettet sitt på den måten.

De som også feiler, er journalistene, spesielt i teknopressen, som generelt er altfor lanseringspositive, og ved altfor mange anledninger glemmer å stille helt grunnleggende spørsmål. Det må de slutte med. De må slutte å tro at de er en slags sportssjournalister bare at fotballspillerne de dyrker er byttet ut med dingser, også må de begynne å ta jobben sin alvorlig. Teknologisk utvikling styrer mer og mer av samfunnsutviklingen.

Lanseringen av en app er udramatisk. At ledelsen på et sykehus tror en app erstatter et skilt, er dramatisk. Da skal journalister reagere.

Også må bransjen selv ta ansvar. Dere kan ikke være så ekstremt trangsynte og lite interesserte i verden rundt dere at dere ser på alt analogt som fungerer strålende som “substitutter” for de appene dere snart kommer på markedet med. I tilfellet app / infotavle, er det appen som er substituttet, eller kanskje aller helst, i en bedre verden, supplementet. Det skjønner egentlig lederen i Trådløse Trondheim også. Om ikke før, så når han kommer i den situasjonen jeg beskrev, ved et sykehus han selv ikke er kjent.

For sånn som dette kan vi ikke ha det. Vi kan ikke lage nytteapper ingen trenger, i håp om at de kanskje skal BEGYNNE å trenge det, bare fordi vi synes apper er så gøy. Vi kan ikke lure folk til å gjøre ting mer tungvint og dyrere enn før, bare for å få solgt teknologien vår. Dere som sitter her, dere må begynne å si stopp. Jeg vet mange av dere allerede gjør det. Men gjør det mer. Når dere ser at noen er i ferd med å kaste skattepenger i søpla, eller er i ferd med å undergrave sin egen bedrifts inntjening, da må dere tenke større enn neste faktura, større enn dere selv. Dere må ta ansvar. Det er nemlig tydeligvis ingen andre som gjør det.

Jeg er ganske snart ferdig. Til slutt vil jeg bare fortelle dere at jeg har lastet ned appen Let’s Talk. Den er utgitt (eller hva det heter) av Tine, og ideen er å endelig dekke ditt akk så altfor udekkede behov for å ha meningsfylte samtaler med, ja, du gjettet riktig: Yoghurt. Helt frem til nå har tusener på tusener sittet om morgenen, alene, ensomme og andre ting som betyr det samme, sett motfallent ut av vinduet. Sukket tungt. Flyttet blikket langsomt fra vinduet til kjøkkenbordet. Sett tungsindig på yoghurte. Fortalt yoghurten hva de følte. Tenkt  “om bare du kunne svare meg.” Og felt en bitter, ensom tåre. Vel, ikke nå lenger.

“Vår nyeste app er din lille nøkkel til en samtale mellom deg og Go’Morgen. Det er like enkelt som det er morsomt: Ta et Go’Morgen Yoghurt-beger, åpne appen, rett skanneren mot strekkoden på begeret og vips! så har Go’Morgen noe den gjerne vil fortelle deg.”

Jeg sier ikke at Tine trenger markedsføringstips fra meg, altså, for all del. De har sikkert regnet ut dette helt selv. Men for sikkerhets skyld, her er mitt tips:  når det drar seg mot jul, bør de lansere en yoghurt naturell MED kanel, UTEN müsli, kalle den God jul, endre appnavnet fra Let’s talk til “La oss slå av en prat” og selge det som tidenes beste julegave til alle de eldre som tilbringer julen i bitter ensomhet. Den eneste utfordringen blir å få gamlingene inn i AppStore. Men det har de sikkert en genial plan for. Er det én ting som ikke stopper folk som driver med apputvikling, så er det at enkelte detaljer ikke er heeeelt på plass.

Så takk for meg. Ingen trenger å føle at de må snakke med meg i pausen. Jeg har med meg yoghurt.

 

(Hvis du har lest helt hit og har drukket så mye redbull eller noe at du har lyst å lese ENDA MER om hva jeg og min gode kollega Sofia Hussain mener om situasjonen på St. Olavs hospital og velferdsteknologien alle har så sterk tro på, så skrev vi et innlegg om dette i Aftenposten i sommer.)

40 kommentarer på “Apper som feiler”

  1. Sigmund

    Brilliant igjen, Eivind! Kan jeg få en kåseriapp med varsel ved nye publiseringer?

    Svar
    • EivindL

      Tusen takk, Sigmund. Nei, du kan ikke få en kåserivarselapp. Men jeg kan begynne å sende deg sms.

      Svar
  2. Mia Holte

    Endelig et glimrende innlegg om apper vi ikke trenger og skattepenger som vi heller kanskje ikke trengte?

    Jeg har omtrent samme forhold til bøker og penger. Fint at vi har de digitalt, men vi kan aldri bli helt kontantfrie, eller papirløse *humre*. For det er å legge LITT for mye godvilje til internett, elektrisitet og teknologi…spør du meg.

    Svar
    • EivindL

      Takk for god tilbakemelding. Så lenge nedetid fins, er det endel ting vi ikke kan ha kun i nedetidsårbare formater.

      Svar
  3. Tore Græsdal

    Et utrolig kostelig foredrag! Jeg endte opp med å lese høyt for kolleger på jobben ispedd pauser for å le. Jeg jobber i staten og denne skal jeg ta vare på til det evt. kommer en ide om en app seilende!

    Svar
  4. Christian W. Jansen

    Fantastisk artikkel. Jeg lo godt (og i overkant høyt, i åpent kontorlandskap) da jeg leste segmentet om haiking + nabo. Jeg deler ditt syn over hele linja her – gleder meg til å lese mer!

    *åpner en ny redbull*

    Svar
  5. kristian

    Takk for gøy foredrag. Jeg har fulgt hentmeg.no og det er en vakker visjon. ( det om å bidra til offentlig transport platform) Appen er bare dustete utover som en referanseapp for å gå først i integrasjoner.
    Men markedet forsyner oss med apper for samkjøring. Min favoritt er Carma http://www.car.ma – tog du ‘an? Det Vegvesenet kan hjelpe til med er informasjon og tilrettelegging. Om de lager busstopp så kan de vel lage samkjøringstopp? Og de kan bidra til konvergens mellom apper, og mot offentlig reiseinfo og mot taxi. Columbus i Rogaland har all info på GTFS format om ruter og overganger. Skal jeg finne en buss eller en kollega som skal min vei? I Bergen er det 1200 brukere på Carma appen og stødig voksende og ukjent antall på hentmeg.no Prøv begge og om du er i dugnadshumør: start en lokal samkjøringstrend med Carma!

    Svar
    • EivindL

      Samkjøring er kjempelurt, og det er klart det er dyrt å få til et bra opplegg rundt det. Og 15 millioner er jo ikke mange meterne med riksvei, altså, for all del. Men hentmeg-appen? Jøje meg. Skal teste Carma. Takk for tilbakemeldingen!

      Svar
  6. Ingrid

    Flott med fagfolk som ikke har sperret seg inne i alt-nytt-er-bra-boblen. Morsomt og tankevekkende – takk!

    Svar
    • EivindL

      Jeg lurer noen ganger på om de har sperret meg ute fra den boblen. Tusen takk!

      Svar
  7. jan willy

    Hei eivind. fantastisk morsom og treffende kåseri. Dette gjorde fredagen min. Jeg ler enda.
    takk.

    Svar
    • EivindL

      Takk for at du leser, takk for at du ler, og takk for at du forteller meg om det.

      Svar
  8. Ditt Navn

    Først vi jeg si at det var et morsomt kåseri, og at du har mange gode poenger.

    Jeg vil dog kommentere noen aspekter vedrørende appen ved St.Olavs hospital. At daglig leder bruker en litt flåsete formulering for å si at det ikke finnes andre apper som leverer denne tjenesten betyr nok ikke at St.Olavs kommer til å slutte å ha informasjonskilt.

    Hvis du ser litt nærmere på appen (http://mazemap.com/) kan du legge merke til et par ting.

    Det ene er at den er implementert som en HTML5-app, noe som åpner flere bruksområder enn de du har et kritisk blikk på. Du kan for eksempel bruke den på nett og planlegge besøket allerede før du skal dit. Et annet bruksområde kan være å plassere ut informasjons-kiosker som viser denne appen (ja, en webapp er også en app), noe som er et veldig godt hjelpemiddel for å finne fram selv for de uten mulighet til å bruke det på smarttelefon.

    Det andre jeg vil trekke frem er at St. Olavs ikke er eneste lokasjon. Om skattekronene du kritiserer er brukt til å lage et rammeverk for denne type applikasjoner, ser jeg ikke helt problemet med prislappen.

    Det er utrolig mange rom på St. Olavs som en person som ikke enda er kjent kan ha behov for å besøke, og en veldig stor andel av disse besøkes ikke i en akutt situasjon. Ved å åpne en ekstra informasjonskanal kan de benytte muligheten til å prioritere de skiltene som du trenger i en akutt situasjon, og gi mindre plass til skilter som er så akutte.

    Så til slutt vil jeg avslutte med å si, til og med du skjønte vel også at utsagnet “Vår største konkurrent er substitutter som informasjonstavler, papirkart og resepsjonsskranker.” må være en gimmick, og tror vel ikke at St. Olavs nå står klar til å rive ned alle skiltene sine?

    Svar
    • EivindL

      Hei Ditt Navn. Eventuelt Daglig Leder. Takk for kommentaren. La meg sitere meg selv: «Det er ikke noe galt med appen de har lagd i seg selv, det finnes en masse gode grunner til å lage en egen kartapp for akkurat det området der.»
      Vi er enige om dette. Det er helt greit at dere har lagd app. Fint, til og med. Du sier du ikke tror St. Olavs vil slutte med skilter bare fordi dere har lagd app. Det tror ikke jeg heller. Det jeg frykter, basert på sitatene her: http://www.dagensit.no/article2621439.ece, er at St Olavs vil _la være å forbedre_ skiltingen. Som altså er så dårlig at den er et problem (derav «ikke uvanlig at folk drar innom dagen før innlegelse bare for å orientere seg»).
      Vi er sikkert enige om at 1. Det er fint hvis folk finner frem uten app. og 2. Det er fint at det finnes en god teknisk løsning for den som vil forberede seg best mulig på sykehusbesøket. og 3. Det finnes en hel del andre grunner til å legge til rette for «innendørs-gps» i en så kompleks bygningsmasse.

      Men vi har et grunnleggende kommunikasjonsproblem, du og jeg. Du argumenterer saklig mot et spissformulert kåseri, og forventer samtidig at jeg skal ta alt du (eller sjefen din, eller hvem det nå er) har sagt i et avisintervju med en stor klype salt.

      For meg er det motsatt.

      (Forresten burde du google «gimmick». Velg gjerne Urban Dictionary-treffet. Særlig betydning 2.)

      ((Ja, den siste der var litt surmaget. Som hevn for «til og med du». Klemz.))

      Svar
      • Gunnar Rangøy

        Hei,

        Mitt navn er Gunnar Rangøy. Jeg jobber ikke for Trådløse Trondheim, men har jobbet der en god stund før.

        Jeg undertegna ikke med navn sist, fordi jeg var redd dette skulle bli oppfattet som å komme fra en Gunnar ansatt i selskapet, noe som ikke er tilfelle lengre.

        Takk for en god innføring i hva gimmick er:)

        Svar
    • Øyvind Strøm

      Undskyld, men jeg synes dit indlæg er nesten like morsomt som Eivinds.
      Særlig det med å planlegge besøket på forhånd:
      «Parkér på felt A»
      «Følg skilt mot Hovedinngang – 200meter»
      «Gå inn gjennom Hovedinngang og drei til venstre»
      «Følg skiltingen mot Avdeling A – Neuorkirurgi – 100 meter. Vær obs på kryssende akkuttpasienter»
      «Gå inn i hejsen (velg selv hejs)»
      «Trykk på knappen ut for skiltet Nevorkirurgi (3. etasje)»
      «Gå til højre ut av hejsen (når den har kommet til riktig etasje, vennligst ikke gå av i 2. etasje, for der er det ingen skilter mot Neuro)»
      «Følg skiltingen mot Hjerneavdelingen – 50 meter. Obs, fremkomligheten kan være nedsatt på grunn av sengeliggende pasienter på gangen»
      «Ta første gang til høyre»
      «Følg skiltet mot Kirurgisk – neuro – 20 meter»
      «Bank på rum 3014 – merket «Hjernekirurgiafdelingen er nedlagt grunnet besparelser»»
      «Vent til du får svar»

      Det neste er om dere har tenkt på å lage et «Jeg prøver lykken» alternativ? Eller bare «Dagens rom» i appen?
      Er det innendørs GPS i appen?
      Eller at folk kan scanne en QR, eller noe NFC så folk som har gått seg vill kan få vite hvor de er?
      Hva med om folk får en chip når de kommer, så sykehuset hele tiden vet hvor de er, og kan sende ut en retningsbestemt høytalerbeskjed hvis de går feil (og evt. aktivere overrislingsanlegget hvis de fortsetter i feil retning), og varsle avdelingen om at en pasient er på vei?

      mvh Øyvind

      Svar
  9. Christian A. Nøkleby

    Takk for et bra innlegg som omhandler noe som egentlig går langt utover app-konteksten (og er like relevant for web-prosjekter). Nemlig dårlig konseptarbeid (inkl. markedsforståelse og konkurranseanalyse), manglende domenekunnskap og en litt for naiv tilnærming til distribusjon og markedsføring av et ferdig produkt eller tjeneste.

    Om dette skyldes trangsynte idéhavere eller «grådige» konsulenter/utviklere ($) er ikke godt å si, men det hviler utvilsomt et ansvar på nettopp konsultenter og utviklere til å utfordre grunnidéen til klientene sine, samt velge tilnærminger og prosesser som kan avdekke mangler på et tidlig tidspunkt. Derav viktigheten med prototyping og sluttbrukertesting (i flere iterasjoner). Som det så fint heter: «fail fast».

    Skal du virkelig til kjernen av problemstillingen, nemlig hvorfor folk gjør eller lager teite ting, så tror jeg du må skrive et lengre kåseri ;-) Enn så lenge vil nok markedskreftene gjøre sitt for å avdekke det som ikke holder vann.

    Svar
    • EivindL

      Takk for kommentar. Jeg tror kanskje at de fleste synes jeg skriver langt nok som jeg gjør. Men jeg ser poenget ditt. Markedskreftene fungerer jo sånn passe her. I mine øyne er problemet størst på de områdene der markedskreftene kommer til kort. Selv de sterkeste markedskrefter har lite å stille opp med når de møter en stor haug med skattepenger.

      Svar
      • Christian A. Nøkleby

        Jeg tenkte mer på at tallenes tale er ganske klare etter at en løsning har vært i markedet en stund. Dårlige løsninger vil ikke blir brukt. (Som igjen er en pekepinn på nettopp det du skriver; at idéene var «optimistiske» og pengene dårlig anvendt.)

        Svar
        • EivindL

          Aha, sånn ja. Du har selvfølgelig rett. Det mangler bare at tallene, særlig de lave, gjør tilstrekkelig inntrykk.

          Svar

Leave a Reply to EivindL

  • (will not be published)

Klikk her for å avbryte svar.